Lekent arbeid
Kunstnerkollektivet mitt her i Trondheim er nesten helt stille om sommeren. De fleste har reist til hyttene sine ved kysten eller opp i fjellet. Byen føles tom – bortsett fra turistene, som ofte har kommet med cruiseskip fra varmere strøk i Sør-Europa. Norge er som et naturlig klimaanlegg, og dette blir stadig viktigere i en verden som varmes opp.
Som Espen Frithjofsen skrev i et blogginnlegg for ArtofNorway.org: “Mens kontinentet koker under rekordhøye temperaturer, ser mange mot nord for å unnslippe heten.”
Selv trives jeg best på et stille sted – og jeg elsker roen i quilteverkstedet mitt. Her kan jeg åpne de store vinduene og trekke inn den friske luften som kommer inn fra fjorden like ved. Quilteverkstedet mitt holder til i det som en gang var Rotvoll Asyl, et psykiatrisk sykehus som i 1898 huset 275 pasienter. Asylet lå vakkert til ved Trondheimsfjorden og ga beboerne et fredelig miljø og mulighet til å tilbringe tid utendørs – skjermet fra resten av samfunnet.
Ifølge en artikkel fra NTNU (Vårt lokale universitet): “Behandlinga til asyla var ulike kollektive tiltak som fysisk arbeid og selskapeleg samvær. Rotvoll asyl hadde full gardsdrift der pasientane deltok i arbeidet. Vidare var det smie, verkstad for skomakar, skreddar, bokbindar, snekker og malar som del av bygningsmassen..”
“Lek er formidleren mellom det usynlige og det synlige.”
– Dora M. Kalff, jungiansk terapeut
I tillegg til å være terapeutisk, kan arbeid av og til oppleves som lek for den som gjør det.
Forskning fra Dr. Marian C. Diamond viser at «Lekne voksne er mer tilbøyelige til å bruke positive mestringsstrategier, som aksept og nytolkning, i stressende situasjoner.
Jeg kjenner meg igjen i den helende kraften som ligger i å skape. Venner og kolleger har ofte ertet meg for å være “en seriøs sjel”, men min tilnærming til både livet og arbeidet minner mest om seriøs lek. For mange kan arbeidet mitt se ut som lek – og motsatt.
Under kunststudiene mine støtte jeg på Piagets berømte forskning om barns lek…, der han omtaler lek som “barnets arbeid”. Og, den britiske maleren David Hockney sa det på sin måte:
“Folk glemmer lett at lek er alvor.”
(Sitat fra Simon Schamas artikkel “David Hockney, California Dreamer” i The New Yorker, 10. mars 1996).
Jeg kjenner en urokkelig trang til å skape mer – å forsvinne inn i flyten. Merkelig nok er jeg ofte mest kreativ når veien fremover er uklar. For meg er denne seriøse leken både middelet og målet. Jeg har funnet min plass som skaper – både kapteinen som styrer skipet, det engstelige hjertet hos blindpassasjeren, den konsentrerte matrosen som følger prosessen tett, og piraten som kan velte hele operasjonen. Som Bruegel sa er denne lekne reisen, uansett hvor tullete, forstyrrende eller lærende den har vært, både viktig og meningsfull for meg som kunstner, quilter og skaper. Og i det store bildet – mitt lille bidrag til vår komplekse verden.
Mer om Rotvoll Kunstnerkollektiv:
rotvollkunst.no
Flyfoto av Rotvoll gard og asyl.
Foto: Schröder /NTNU UB
Utstilling av Kari Greenbergs arbeid
Rotvoll Kunstnerkollektiv, mars 2025
